Flere eldre i arbeid

Larvik er en attraktiv by. Klimaet, naturen og lave boligpriser gjør at mange flytter til byen. Det gjelder også eldre. Ofte er dette personer som tidligere forlot byen grunnet utdanning og arbeid. Det kan også dreie seg om eldre som har lært byen å kjenne gjennom ferier, eierskap til hytter eller overnatting på mange av våre campingplasser.

Larviks andel av eldre innbyggere er høyere enn gjennomsnittet i Norge. Den rådende fortellingen fra nasjonale samfunnsøkonomer er at vi har en utfordring med færre personer i arbeid i forhold til en økende andel eldre. Samtidig er det sånn at eldre på et lokalplan kan være verdiskapende både fordi mange er arbeidsføre, er mottakere av store pensjonsmidler og kapitalsterke forbrukere.

Lokalt fokuseres det sterkt på kostnader ved det som kalles den fjerde alder, den perioden da vi ikke lenger greier oss selv og trenger hjelp. Fra kommunens side og i media fremstilles de framtidige utgiftene som kreves for å håndtere denne fasen som en trussel for kommuneøkonomien. Vi som skriver mener at dette verken er hensiktsmessig eller riktig. Vi mener dessuten at det har direkte negative implikasjoner for eldres selvbilde stadig vekk å bli minnet på at man er et problem. Dessuten bidrar en slik framstilling til å ta oppmerksomheten bort fra eldre som positive ressurser i et lokalsamfunn.

Vi har stilt oss spørsmålet: Hva skal til for at Larvik blir en livsbejaende og verdiskapende by for de eldre?

Hvorfor mener vi at dette spørsmålet er relevant? En rekke studier viser at eldre i dag er mer ressurssterke enn tidligere. I de siste 20 årene har gjennomsnittsalderen økt betydelig, og den perioden vi trenger hjelp har, på tross av økende gjennomsnittsalder, gått ned. De eldre er altså mye friskere, bedre utdannet og har flere år med livskraft foran seg. Dette kan også inkludere arbeidsglede. Men hva skal da til for at eldre kan bidra med mer verdiskapende arbeid?

Hva kan vi gjøre i Larvik for at flere eldre kan være arbeidende og verdiskapende?

I dag er det er store økonomiske forskjeller blant eldre. Noen har minstepensjon som følge av lav inntekt, brudd i arbeidskarrieren og/eller ulike former for uhelse som forhindrer arbeidsdeltakelse. Har man lav utdanning og stått i hardt fysisk arbeid, har man sannsynligvis betalt mindre inn til pensjon, man tar ut pensjonen tidligere og har et kortere liv. Andre velger å ta ut pensjon fra de er 62 år samtidig som de fortsetter som arbeidstakere. Dette ser vi blant velutdannede, høyt lønnede personer med liten fysisk slitasje. Disse står lenger i jobb, de har et lengre liv foran seg og de får i sum mer i pensjon.

Vi vil peke på tre muligheter som kan føre til at flere eldre får en lenger deltakelse som aktive i arbeidslivet, uavhengig av tidligere yrkesforløp og pensjonsrettigheter:

1.) Vi kan søke å finne gode tiltak som fører til at eldre blir stående lengre i jobb. OECD viser i en rapport fra 2021 at aldersdiskriminering er den mest vanlige opplevde diskriminering i arbeidslivet, dette til tross for at eldre er mer produktive enn de som er under 40 år. De eldre har mye og bred kompetanse og er mindre syke, noe som gjør dem til stabile og selvstendige medarbeidere. De vil i tillegg være svært verdifulle hvis de kan få dele erfaringer med yngre kollegaer i et godt og gjensidig samspill.

2.) Vårt andre poeng handler om dem som enten er nødt til eller bestemmer seg for å slutte i et arbeid sent i karrieren. Disse forteller historier om at de blir ignorert som følge av alder når de søker på nye jobber. En svensk undersøkelse viser at sannsynligheten for å bli innkalt til intervju synker etter at man runder 40 år. I følge denne undersøkelsen går sannsynligheten for å bli innkalt til intervju gradvis nedover etter fylte 40. Når man er 65 synker denne sannsynligheten til 2-3% sammenlignet med en 40 åring. I media i dag er det mange personer i alderen 55 år og mer som forteller om endeløse rekker av søknader uten respons. Dette bekreftes også av personer som arbeider med rekruttering, og det oppleves tydelig hos NAV-ansatte. Dette er med andre ord kanskje den mest urettferdige og ulovlige aldersdiskriminering i samfunnet.

Hvis man ikke kan lykkes på innsiden av det vanlige arbeidslivet, hvordan kan man da bidra med verdiskapende arbeid?

3.) Det er noen muligheter på vei her i Larvik nå. Vi som skriver har etablert Visdomsprenørene AS som et ideelt selskap på innsiden av innovasjonsmiljøet på Colab i Larvik. Det er et sted som ønsker eldre velkommen til en ny talentutvikling. En studie Innovasjon Norge har gjort om eldre og etableringer viser at mange eldre stifter personlige selskap for å fortsette som kompetanseleverandører i samsvar med sin primære kompetanse. Andre eldre bestemmer seg for å starte med noe helt annet som i denne fasen av livet oppleves mer verdifullt. Slike nye selskap blant eldre lykkes bedre i form av positiv lønnsomhet. I vårt innovasjonsmiljø på Colab ønsker vi å bidra til en slik talentutvikling. På innsiden av dette innovasjonsmiljøet ligger det også mange muligheter som coach, mentor, styremedlem og investor.

Flere steder i Norge dukker det opp virksomheter som er målrettet mot eldre arbeidstakere. De fleste har en arbeids- og kontraktsfleksibilitet tilpasset de eldres ønsker og muligheter til å arbeide deltid. Noe sånt finnes ikke i Larvik per i dag. Vi tror at etablering av slike selskap kan føre til større økonomisk aktivitet for de eldre i Larvik. Her er noen eksempler fra andre steder i Norge:

• I Porsgrunn og Skien har man en Facebookside for småtjenester. Her tilbyr ulike personer bistand til oppdrag som er lite omfattende både i tid og økonomi. Den økonomiske avtalen gjøres mellom partene.

• I Bergen ble det i 2018 etablert en ideell organisasjon som heter «Seniorene AS». Formålet er formidling av småjobber i lokalmiljøet til arbeidsglade pensjonister. Man blir fast ansatt og lønnet for utført arbeid.

• I Asker ble det i 2012 etablert virksomheten «Gammel nok». Her har man over 200 medarbeidere i ulike stillinger. Selskapet leverer små tjenester, men fungerer også som et bemanningsbyrå for eldre personer med spesifikk kompetanse. Omsorgssektoren er en viktig andel av deres leveranser.

• I Oslo ble det i 2020 etablert et selskap «Fra 50 til 100 AS» som har som formål å koble kompetente mennesker til spesifikke jobber. Her gjennomføres en avansert kompetansekartlegging av personene med hele Norge som marked. Det arbeides også med forskningsmidler i samarbeid med andre i EU for oppbygging av en digital plattform for matching av eldre arbeidstakere og oppdragsgivere.

Vår konklusjon er at det finnes mange spennende muligheter som kan føre til at eldre fortsetter å være verdiskapende gjennom arbeid. Arbeidsgivere kan arbeide systematisk for å holde eldre i jobb gjennom fleksibilitet og tilrettelegging. Eldre som er i omstillingsprosesser kan tilbys talentutvikling gjennom blant annet Visdomsprenørene AS på Colab. I tillegg kan det opprettes nye formidlingsformer av arbeid tilpasset eldre som har et ønske om å tjene penger og bidra på en fleksibel måte tilpasset egne ønsker og markedets behov. På en slik måte kan Larvik bli en mer livsbejaende og verdiskapende by for eldre.

Visdomsprenørene AS ved Bjørn Z Ekelund, Ingrid Strümke og Anne Riiser

Innlegget er publisert i Østlands-Posten 26. april 2022